Forfatter
Tittel Verden som vilje og forestilling
Medansvarlig
Språk
Hylleplassering
Eier
Klassifikasjon
Emne
Serie
År
Noter Den tyske filosofen Arthur Schopenhauers hovedverk, Verden som vilje og forestilling (1819), beskjeftiger seg med en eldgammel filosofisk problemstilling: Hva er virkelig, og hva er avbildning? Inspirert av både Vestens og Østens tenkere søker Schopenhauer å trenge inn i en forestillingsverden av fenomener. Det går en rød tråd fra Platons hulelignelse via Kants transcendentale idealisme og fram til Schopenhauers Verden som vilje og forestilling. Men der Kant sier at en ikke kan vite noe om tingen-i-seg-selv (das Ding an sich), introduserer Schopenhauer sitt viljesbegrep.Hans viljesbegrep inspirerte særlig Nietzsche, men også Freud og en rekke forfattere og kunstnere ble påvirket av Schopenhauer; så som August Strindberg, Samuel Beckett og Gustav Mahler. Verket er delt opp i fire bøker eller deler, hvorav to omhandler verden som forestilling og to verden som vilje. De førstnevnte delene av verket bygger på Kants filosofi om at sanseinntrykkene våre bedrar oss, og at vi dermed ikke kan ha noen sikker viten om verden. Alt som kan erkjennes, er objekt for et subjekt. Men Schopenhauer er villig til å gå videre, og hevder at viljen er selve nøkkelen til alt som er. Menneskekroppen, slik den fremstår i tid og rom, er et uttrykk for vilje. Vi kjenner vår egen kropp, og erfarer den ikke utenfra, men innenfra. Slik vet vi hva som skjer når vi vil og gjør en handling. Våre handlinger er viljesytringer, og erkjennelsen av kroppen som utfører disse viljesytringene, kan ikke begrenses til forestillinger, men er viten om tingen-i-seg-selv.
Bibliografi s.[181-182]
ISBN
Tilgjengelige
Venteliste
*000 am
*00143330
*007
*008070702 a 00nob
*019 $avoksne$bl
*020 $a978-82-525-6504-1$bib.$cNkr 299.00
*0823 $a193$zh$2d
*096 $a193 Schopenhauer, A.
*100 0$aSchopenhauer, Arthur $d1788-1860$jt.$1193
*24510$aVerden som vilje og forestilling$cArthur Schopenhauer ; oversatt av Helge Salemonsen ; tekstutvalg ved Johan Fredrik Bjelke ; innledende essay av Sverre Sløgedal
*260 $aOslo$bBokklubben$c2007
*300 $aLXXI, 178 s.
*440 $aBokklubbens kulturbibliotek
*505 $aBibliografi s.[181-182]
*520 $aDen tyske filosofen Arthur Schopenhauers hovedverk, Verden som vilje og forestilling (1819), beskjeftiger seg med en eldgammel filosofisk problemstilling: Hva er virkelig, og hva er avbildning? Inspirert av både Vestens og Østens tenkere søker Schopenhauer å trenge inn i en forestillingsverden av fenomener. Det går en rød tråd fra Platons hulelignelse via Kants transcendentale idealisme og fram til Schopenhauers Verden som vilje og forestilling. Men der Kant sier at en ikke kan vite noe om tingen-i-seg-selv (das Ding an sich), introduserer Schopenhauer sitt viljesbegrep.Hans viljesbegrep inspirerte særlig Nietzsche, men også Freud og en rekke forfattere og kunstnere ble påvirket av Schopenhauer; så som August Strindberg, Samuel Beckett og Gustav Mahler. Verket er delt opp i fire bøker eller deler, hvorav to omhandler verden som forestilling og to verden som vilje. De førstnevnte delene av verket bygger på Kants filosofi om at sanseinntrykkene våre bedrar oss, og at vi dermed ikke kan ha noen sikker viten om verden. Alt som kan erkjennes, er objekt for et subjekt. Men Schopenhauer er villig til å gå videre, og hevder at viljen er selve nøkkelen til alt som er. Menneskekroppen, slik den fremstår i tid og rom, er et uttrykk for vilje. Vi kjenner vår egen kropp, og erfarer den ikke utenfra, men innenfra. Slik vet vi hva som skjer når vi vil og gjør en handling. Våre handlinger er viljesytringer, og erkjennelsen av kroppen som utfører disse viljesytringene, kan ikke begrenses til forestillinger, men er viten om tingen-i-seg-selv.
*600 $aSchopenhauer, Arthur $d1788-1860$jt.$1193
*650 $aErkjennelsesteori$1121
*700 0$aBjelke, Johan Fredrik$d1916-$ered.$jn.
*700 0$aSløgedal, Sverre$emedarb.$jn.
*850 $aFauske
^
Det finnes ingen anmeldelser for denne boken.
Klikk her
for bli den første til å gi din mening