Fauske bibliotek

*001109072
*003NO-LaBS
*00520210908203540.0
*007t
*008      b        xx     e          0 nob d
*009     n
*019  $bl
*082  $a929.209484438$zh$25
*082  $a948.4438$223/nor
*090  $c929.209484438$dG
*096  $a929.209484438 G
*1000 $aGrytøyr, Bjørn $d1933- $jn.
*24510$aSyvende far i Steigen og andre slektninger$bslektsbok$nBind I$cBjørn Grytøyr
*260  $aBodø??$bEget forlag $c2015
*300  $a453 s.
*500  $aKatalogisert etter omslag
*520  $aSommeren 2015 ga mangeårige slektsforsker Bjørn Grytøyr (f. 1933) ut på eget forlag bind 1 av slektsboka Syvende far i Steigen & andre slektninger. Et solid verk på 450 sider som dekker alle gårdene i tidligere Steigen & Leiranger kommuner fram til slutten av 1800-tallet. Den geografiske begrensningen er viktig å få med seg, da en tredel av dagens Steigen kommune - tidligere Nordfold kommune - ikke er inkludert i Grytøyr si bok. Det er fordi Asbjørn Lind tidligere har gitt ut slektsbok for Sørfold (to forskjellige utgaver i 1982 & 1996-98), slektsbok for Nordfold (1985), samt slektsbok for Kjerringøy, Nordfold & Sørfold (2000).  Dette er et fornuftig grep av Bjørn Grytøyr, dessuten henviser han alltid direkte til bygd & foreldrepar i Linds bøker, dersom personene i Steigenboka kommer fra eller flytter til nabobygdene utenfor.  Forfatteren redegjør for kildene han har brukt, & presiserer at M.B. Hansen ikke er en av kildene. Videre begrunner han godt valg av stavemåte på personnavn & forklarer hvordan en skal skille identiske stedsnavn som t.d. Myklebostad på Engeløya & Myklebostad i Leiranger.  Til sammen inneholder boka personaldata fra 99 ulike bygder. I tillegg kommer hele 10 sider med personer som bor på ukjent sted i Leiranger eller Steigen, samt andre steder utenfor kjerneområdene i Grytøyr & Linds bøker.  Nummersystemet et lett å finne ut av. Innenfor hver bygd starter det første kjente paret med nr 1 (dog noen ganger med nr 2) som oftest på 1600-tallet. Hvis en person kommer fra kjente foreldre eller etablerer seg i et nytt par i eller utenfor bygda gis en par-nummer-referanse i parantes.  Par 47 i Berg, Ole Ediasen 1773-1858 (30) gifter seg i 1803 med Synneve Ediesdatter 1775-1840 (Haug 49). De får fem barn, nr 1 Edias 1806 (61) osv. Dette kan vi lese slik:  Ole Ediasen har kun tall i parantesen. Han kommer derfor fra Berg, foreldrene hans er par 30. Her gjenfinner vi han som barn nr 3 med referanse (47). Synneve Ediesdatter kommer fra (Haug 49). Bygdene står alfabetisk i boka & vi finner henne som barn nr 2 i par 49 på Haug, her med referansen (Berg 47). Førstefødte barn Edias 1806 (61) har kun tall i parantesen, ergo etablerer han seg i foreldrenes bygd, Berg. Enkelt, ikke sant?  Systemet er ikke unikt for denne boka, mange slektsbøker er bygd opp slik. I tillegg bruker Grytøyr serien 500 for ugifte foreldre. Dette er en sensitiv klassifisering som mange ikke liker. Forfatteren presiserer derfor at han i neste bind, som dekker tiden etter 1900, plasserer gifte & ugifte foreldre i samme nummerserie. Serien 600 omtaler familier bosatt utenfor Steigen prestegjeld, bl.a. Hamarøy, Lødingen m.v.  Til slutt i boka har Grytøyr et par – & foreldreregister på 63 sider med hele 3.357 parforhold. Personer som ikke har dannet par finner vi ikke i registeret, men gifte, barnløse par er med. Det samme er par der bare ett navn er registrert i kildene. Til sammen utgjør lista over 6.600 navngitte personer.  Antall navn i boka vil jeg anslå til langt over 18.000. Sjøl om antallet omfatter samme person flere ganger - først som barn, deretter i et eller flere parforhold - er det et imponerende materiale han har utarbeidet.
*650  $aSteigen$0Slektshistorie$1929.209484438
*650  $aSteigen$xHistorie$1948.4438
^